|
| |
| Forsoning med de gjenlevende landssviksdømte |
Til: Appell til Kongen
I dag, 64 år etter at krigen sluttet, har det i Norge ennå ikke kommet til noen offisiell forsoning med de gjenlevende norske borgere som ble dømt som landsforrædere. Heller ikke der man i ettertid ser at de har sonet dommer som ble ilagt på et svært spinkelt, forutinntatt eller urettferdig grunnlag.
Noen av dem det gjelder, gjorde kanskje sine valg ut fra egennytte, eller med destruktive intensjoner. Likevel er en del igjen som handlet i god tro, og ut fra sitt beste skjønn og overbevisning.
Som en slags parallell på det menneskelige plan, kan det vises til en helt annen situasjon. Også det gjaldt enkeltindivider som kjente seg låst og begrenset på grunn av offisiell politisk fordømmelse. Denne saken endte imidlertid på en verdig måte.
På Helgøya ute i Mjøsa ligger det et lite kapell. På gravplassen utenfor, i et hjørne som er vendt mot øst, står en mengde russisk ortodokse kors. Her er det gravlagt flyktninger etter revolusjonen i Russland i 1917. Via forskjellige omveier rundt hele kloden, havnet de etter hvert på en institusjon her ute.
De ble aldri egentlig assimilerte i lokalsamfunnet, og flere av dem var heller ikke særlig interesserte i å lære seg norsk. Gjerne satt de innendørs og hørte på radio. Det var mulig å ta inn Moskva på langbølge. De lyttet, og de ventet. På hva? De ventet på det som for dem var rettferdighet. En mulighet til å komme hjem, og bli aksepterte i landet sitt.
Etter hvert ble de gamle og skrøpelige, og en etter en gikk bort. Til slutt var det bare en igjen.
Så tok utrolige hendinger til å skje, raskt. Først kom den såkalte glasnost, ny åpenhet under Gorbatsjov. Så falt Berlinmuren. Det ble igjen omveltninger i Russland. Kommunistpartiet mistet makten.
Den ene gjenlevende ute på Helgøya var nå mer enn hundre år gammel. Han lyttet fremdeles. Så hørte han plutselig at det var mulig å få reise hjem. Han gjorde det, og ble ønsket velkommen. Han, som den eneste, fikk komme tilbake til sine. Likevel ble det på vegne av sine skjebnefeller, de som nå var gravlagt blant fremmede.
Ennå er det ikke aldeles for sent å rekke ut en hånd til mennesker i Norge i dag, med en unnskyldning til de som i mange årtier har levd som utstøtte og fremmede i sitt eget land. De som har møtt fordømmelse, også etter at de har sonet ferdig rettferdige så vel som urettferdige dommer.
Vi må ikke glemme at hvert enkelt individ, i hver generasjon, må ta sine valg etter en overbevisning som bygger på den informasjonen de har til rådighet. Informasjon, som alltid må bygge på tillit til den eller de som formidler den. Om slike opplysninger i ettertid viser seg å være feilaktige eller mangelfulle, så betyr ikke det at mennesker kan dømmes som umoralske eller svikere.
I lys fra begivenheter i hele verden, kriger og okkupasjoner, men også forsoninger, kan vi se at en manglende vilje til ta et oppgjør med egne feilgrep står som en belastning for Norge. En slags ”rettighet til fordømmelse” av de som fremdeles blir betegnet som landssvikere, har også blitt overført til nye generasjoner. Nå er snart alle muligheter til forsoning forsvunnet, og skadevirkningene vil kanskje forbli permanente.
Den nasjon som tar mål av seg å drive forsoningsarbeid i andre land, har ikke råd til å vike unna en slik innrømmelse.
Allerede neste uke, eller kanskje i morgen, kan igjen ett eller flere av disse menneskene ha gått bort. Da har de lyttet forgjeves. Om alle er døde før en unnskyldning er gitt, kan også skadene nasjonen har påført seg selv forbli uopprettelige for all framtid.
Det ligger i Kongens makt å ta initiativ til en offisiell forsoning, for eksempel i en tale ved en passende anledning. En slik tale må klart og utvetydig uttrykke beklagelse over urett som er begått. Det er trolig fra ham et slikt utspill ville ha størst symbolverdi for de menneskene dette gjelder. Kongen har hatt mulighet til dette ved flere anledninger, men har fram til nå unnlatt å gjøre det. Det er sterkt å håpe at Hans Majestet vil vurdere denne saken på ny.
Registrert av:
Rune Kvisla [14:29 04.11 2009] |
Oppropet "Forsoning med de gjenlevende landssviksdømte" ble opprettet av Rune Kvisla. Det er rettet mot Appell til Kongen. Oppropet er
gjort gratis tilgjengelig på www.opprop.no, som vedlikeholdes
av Dagbladet.no. Det er
likevel Rune Kvisla som står ansvarlig
for ytringene du ser på denne siden. Dersom innholdet bryter med
våre
spilleregler, forbeholder vi oss retten til å fjerne
oppropet uten varsel.
Tips oss om
misbruk.
|
|
